Slik bruker norske bedrifter kunstig intelligens i praksis

Stadig flere norske virksomheter utforsker hvordan kunstig intelligens (KI) kan skape forretningsverdi – fra automatisering av rutineoppgaver til smartere kundeservice og bedre beslutningsgrunnlag. Selv om det foreløpig kun er anslått at rundt 21 % av norske foretak med minst ti ansatte har tatt i bruk én eller flere KI-teknologier, øker interessen raskt. Bruken av KI blant norske ingeniørbedrifter steg for eksempel fra 27 til 46 % på bare ett år. Mange SMB-er er altså i startgropen, men konkrete caser viser at gevinsten kan være stor for dem som våger å satse.

KI er ikke lenger forbeholdt de største teknologiselskapene. Marianne Jansson Bjerkman, klyngeleder i Cluster for Applied AI, påpeker at de fleste norske bedrifter anvender KI på praktiske områder. «I dag benytter virksomheter kunstig intelligens til for eksempel prosessoptimalisering, prediktivt vedlikehold, i chatbots eller i sikkerhetsprogramvare», forteller hun. Med andre ord handler det om å gjøre drift mer effektiv, yte bedre kundeservice, øke produktiviteten og støtte opp under smarte beslutninger. Nedenfor ser vi nærmere på hvordan flere norske SMB-er allerede har tatt KI i bruk i praksis – og hvilke resultater de kan vise til.

Automatisering og effektiv drift med KI

Et sentralt bruksområde for KI i SMB-er er å effektivisere drift og kutte kostnader. Ved å analysere data og automatisere oppgaver kan KI finne smartere måter å drive virksomheten på enn tradisjonelle manuelle rutiner. Resultatet kan være både sparte kroner og mer tid frigjort til verdiskapende arbeid.

Prediktivt vedlikehold – altså bruk av KI for å forutsi når utstyr trenger service – er et godt eksempel. I stedet for planlagt eller akutt vedlikehold kan maskinlæringsmodeller kontinuerlig overvåke tilstanden til maskiner og prosesser, slik at man kun vedlikeholder når det faktisk trengs. Dette forhindrer uventede driftsstans og reduserer vedlikeholdskostnader. Slike KI-løsninger blir stadig mer tilgjengelige også for mindre bedrifter, noe som gjør Industri 4.0 innen rekkevidde for flere. For eksempel har flere små industribedrifter begynt å ta i bruk sensorer og KI for å overvåke produksjonsutstyr og oppdage feil før de utvikler seg – et grep som kan unngå kostbare produksjonsavbrudd.

En annen lavthengende frukt er prosessoptimalisering. KI-baserte systemer kan analysere hvordan daglige prosesser kjøres – enten det er logistikk, lagerhold eller administrative rutiner – og foreslå eller gjennomføre forbedringer. Digital Norway peker på at alt fra regnskapsføring til timeføring kan gjøres enklere og raskere med automatisering og KI. Et konkret eksempel er dokumentkontroll på byggeplass: Flere norske håndverksbedrifter bruker nå KI-verktøy som automatisk fanger opp feil i sjekklister og rapporter før de sendes inn. Dette sparer tid og reduserer antall avvik som tidligere førte til forsinkelser eller merarbeid. Selv enkle planleggingsverktøy med KI hjelper mindre entreprenører å fordele bemanning mer effektivt og unngå misforståelser. Små steg som dette har gitt merkbar effekt i en tradisjonelt analog bransje.

Bedre kundeservice med intelligente chatboter

Kundeservice er kanskje det området der mange SMB-er først møter KI i praksis, ofte gjennom chatboter. En KI-drevet chatbot kan svare kunder umiddelbart, døgnet rundt, på vanlige spørsmål – og den kan håndtere mange henvendelser samtidig. For en liten bedrift betyr det at man kan tilby rask og personlig service uten å måtte utvide kundesenteret tilsvarende. Faktisk kan én enkelt AI-basert chatbot håndtere tusenvis av kundehenvendelser, noe som lar små bedrifter skalere opp supporten sin uten proporsjonale kostnader. Kunder får hjelp på sekunder i stedet for å sitte i telefonkø, og de ansatte slipper å svare på de samme spørsmålene om og om igjen.

Flere norske eksempler bekrefter nytten av dette. Her er noen korte casestudier på KI i kundeservice og salg hos SMB-er:

Nøkkelen til suksess med chatboter er å la dem ta seg av standardhenvendelsene, mens menneskelige ansatte tar over når det trengs. Slik får kundene det beste fra to verdener: umiddelbare svar på det enkle, og god oppfølging på det komplekse. Erfaringen så langt er at fornøyde kunder og avlaste medarbeidere går hånd i hånd når man lykkes med denne arbeidsdelingen. For SMB-er som ofte har få ansatte som "dekker alt" kan en slik KI-assistent utgjøre en stor forskjell i kapasitet.

Økt produktivitet og smartere beslutninger

Kunstig intelligens kan også fungere som en katalysator for innovasjon, produktivitet og beslutningsstøtte i små og mellomstore bedrifter. Ved å automatisere kreativt og analytisk arbeid kan KI frigjøre tid, forbedre kvalitet og gi innsikt man ellers ikke ville oppdaget. Noen norske SMB-er har allerede tatt store steg i så måte – og resultatene er oppsiktsvekkende.

Også i tradisjonelle bransjer ser vi KI brukes som "ekstra hoder" som øker produktiviteten. I bygge- og anleggssektoren, der mange SMB-er mangler egne IT-folk, har man likevel begynt å eksperimentere med enkle KI-løsninger. Som nevnt fanger KI nå opp dokumentasjonsfeil for håndverkeren, og enkelte entreprenører bruker KI-funksjoner i prosjektverktøy til å planlegge bemanning bedre. Selv talestyring er tatt i bruk: Noen selskaper tester ut mobilapper med talegjenkjenning for å diktere avviksrapporter og HMS-meldinger ute i felten. Dette har ført til at flere avvik faktisk blir rapportert (fordi det går kjappere å snakke enn å skrive), og færre ting "glemmes" når man drar hjem fra byggeplassen.

KI kan altså bidra til smartere avgjørelser basert på fakta, enten det gjelder når man bør vedlikeholde en maskin, hvilke kunder man bør følge opp, eller hvordan man bør håndtere biologiske utfordringer. Et annet eksempel er et forskningsprosjekt ved Universitetet i Sørøst-Norge som har brukt KI til å analysere 40 år med data om skipsulykker. Modellen de utviklet forutsier hvilke typer ulykker som har høyest risiko, og skal kunne integreres i navigasjonsstøtte for å varsle mannskap i sanntid når risikoen øker.

Felles for casene over er at KI ikke gjør jobben alene, men i samspill med menneskene i bedriften. Ved å la maskinene ta seg av data-knusing, overvåkning og rutineoppgaver, kan de ansatte bruke mer tid på kreativitet, kundekontakt og strategi. Gevinstene kommer både i form av økt effektivitet (gjøre mer med mindre ressurser) og bedre kvalitet (færre feil og bedre beslutninger). For mange SMB-er kan dette bety å utløse et potensial man ellers ikke hadde kapasitet til å realisere.

Veien videre: lærdommer for ledere

Eksemplene fra norske SMB-er som har tatt i bruk KI, gir noen tydelige lærdommer:

• Start i det små, med konkrete problemer. Flere har lykkes ved å begynne med et avgrenset pilotprosjekt – enten det var en chatbot for én avdeling, eller KI-styring av én byggfunksjon – og så bygget videre på suksessen. Man trenger ikke «gå all in» fra dag én.
• Involver de ansatte og domeneekspertene. I Gjensidiges chatbot-case ble både kundebehandlere og innholdsfolk tatt med i utviklingen, noe som var avgjørende for resultatet. Teknologien gjør mest nytte når den løser faktisk frustrasjon hos brukerne, enten det er kunder eller medarbeidere.
• Sørg for god data og integrasjon. Flere understreker at KI ikke blir bedre enn dataene den mates med. Det lønner seg å ha orden på egne data og systemer først, slik at KI-løsningen får riktig og oppdatert informasjon å jobbe med. Møller Eiendoms case viser også verdien av å kunne plugge KI inn i eksisterende systemer uten mye friksjon.
• Tenk verdien, ikke bare teknologien. KI er et middel, ikke et mål i seg selv. Før man hopper på hypen, bør man identifisere hvor skoen trykker i egen virksomhet. Er det for mange manuelle prosesser? For mye data å holde oversikt over? Treig responstid til kunder? Som Innovasjon Norge sier: Det er "ikke vits i å bruke avansert teknologi bare for å gjøre det. Det må være fordi du skal løse en utfordring."

For norske bedriftsledere som ikke er teknologieksperter, er kanskje den viktigste erkjennelsen at KI ikke lenger er "science fiction", men et praktisk verktøy på linje med andre IT-løsninger. Man trenger ikke selv utvikle algoritmer – det finnes modne hyllevare-løsninger og partnere som kan hjelpe. Og som klyngesjef Bjerkman minner om: Adaptiv KI som lærer av erfaring og autonom KI som kan handle på egen hånd, åpner for muligheter de fleste av oss kan dra nytte av.

Til syvende og sist handler det om å styrke konkurransekraften. Små aktører kan ved hjelp av KI oppnå ting som tidligere var forbeholdt større virksomheter. Enten det er å gi kundene bedre service enn "de store" klarer, eller å drive produksjonen sin like effektivt som en industrigigant, så demokratiserer KI konkurranselandskapet. Som Kristoffer Liabø i Mediumtall erfarte, kan faktisk de raske og smidige mindre bedriftene ha en fordel – de kan implementere ny teknologi kjappere enn tunge konsern, og pivotere når det trengs. KI er den digitale slyngen som kan gi David et overtak på Goliat.